Det har vært drevet gruvedrift på mange steder i Norge opp gjennom årene. Enkelte steder er det spor etter slik virksomhet mange hundre år tilbake. Effektene av slik virksomhet har ført til at mineraler er blitt forstyrret i sin naturlige form og blitt ustabile og lekker ut mineraler og tungmetaller, som nå er blitt en trussel for det lokale økosystemet.
I Norge er det hovedsakelig vinning av svovel, jern, nikkel og kobber, som har ført til at disse nå bidrar med forurensning av norske vassdrag, hvor denne typen virksomhet har funnet sted. Bergdriften ble tidligere bedrevet med store mengder fjell som gikk til avfall. Dette ble lagret i store hauger ved gruvene og som lekker ut miljøskadelige stoffer.
For mange gruveområder betyr dette at dersom ingenting gjøres i form av sanering av bergmassene eller behandling av gruvevannet, så vil disse bidra med forurenset avrenning i mange, mange år fremover. Mens kismineralene bidrar med forsuring og tilførsel av jern og kobber (kobber er et tungmetall), bidrar oksidasjonen av toverdig til treverdig jern med til tilslamming av vassdrag. I tillegg tilføres store mengder tungmetaller til vassdrag i form av kobber, nikkel, kadmium, sink og bly, som kan være en trussel mot økosystemene. Det er spesielt villaksen, som trues av høye kobberverdier.
Avhengig av gruvevannets sammensetning kan avrenningen fra gruvene behandles ved hjelp av pH justering med Miljø Hydratkalk VK for å kontrollere pH svingninger i avrenningen. Videre vil det felle ut tungmetaller ved ulike pH områder.