I grønnsaksproduksjon kalker vi for å hindre surjordsskader og for å redusere angrepene av klumprot på korsblomstrete vekster. De fleste grønnsaksvekstene er mer utsatt for surjordsskader enn andre planteslag som dyrkes. Grønnsaker som er spesielt utsatt for aluminiumsforgiftning er løk, salat, gulrot og persille. Symtomene er redusert rotnett med korte knudrete siderøtter. Skadebildet er særlig typisk på purre og kepaløk, som normalt har lite forgreinet rotsystem.Noen av de mest kalkkrevende vekstene er beter, spinat og asparges. Det er noe mindre kalkbehov for salat, bønne, selleri og løk. Mer nøysomme vekster er gulrot, reddik og tomat.
For å motvirke skade av klumprot blir det kalket for å heve pH-verdien. De fleste kalkslag kan brukes , men det vanligste er å bruke kalk som gir en rask pH-hevning. Kalking med brente produkter fører til en heving av pH-verdien til over 7,5 i 4-8 uker ("brentkalkblaff"). Agri Brent har det raskeste "brentkalkblaffet", deretter følger Agri Brent dolomitt. Fordelen med dolomitt er at den inneholder mye magnesium.
Både pH-økningen og økt mengde kalsiumioner (Ca2+) og magnesiumioner (Mg2+) hemmer spiringen av klumprotsporer. En annen viktig effekt er bedring av jordstrukturen, spesielt på leirjord.